Når jeg er på skolen har jeg teleonen min på lydløs av respekt for de jeg deler lesesal med. For noen dager siden hadde jeg 15 ubesvarte anrop og en melding en gang jeg sjekket. Jeg følte meg kjempebetydningsfull og populær og det som er. Helt til jeg så hvem de var fra. 15 ubesvarte anrop og en melding fra min søster, Anne. Som lurte på om jeg ville være med å se idol.
Skuffelsen var stor (spesielt siden jeg ikke kunne se idol fordi jeg skulle jobbe). Anne var i tillegg veldig påståelig og mente hun bare hadde ringt én gang. Men jeg visste jo selvsagt bedre.
I går da jeg sjekket telefonen hadde jeg 16 ubesvarte anrop. Etter at gleden over den forbausende populariteten hadde lagt seg, ble jeg lettere oppgitt over Caspers forsøk på å overgå Anne i å legge igjen ubesvarte anrop på telefonen min. Men da jeg ringte tilbake fortalte også han at han bare hadde ringt én gang.
Jeg tror det er noe i veien med telefonen min...
Men så er spørsmålet: skal jeg levere telefonen inn og få dette fikset (som en normal person), eller skal jeg la det være og heller nyte de herlige 3 sekundene det tar før jeg husker at jeg likevel ikke er så populær og betydningsfull som først anntatt?
torsdag, januar 26, 2006
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Helt klart fortsette å ha det sånn. Så kan du sånn tilfeldig si "å, tretten ubesvarte anrop - jammen bra jeg kan se hvem alle er!"
Du har et poeng! Hadde ikke engang tenkt på at jeg kunne bruke dette for å påvirke andres syn på min popularitet.. Skal aldri mer ta telefonen, jeg! :)
Legg inn en kommentar